Syv nøkler til et magisk langt liv
Noen steder blir kalt “De blå sonene” av forskere. Det er fordi mennesker på disse stedene lever mye lengre enn andre - det er flere som runder 100 år og de er oppgående både mentalt og fysisk. De lever ikke bare lengre enn oss her i Vesten, de er altså oppegående, friske; både i kropp og sinn.
Disse områdene finner vi på Sardinia, Okinawa (en japansk øy), Loma Linda i California, øya Ikaria, Hellas og ved en halvøy i Costa Rica. Og jeg skal gi deg en kort innføring i hva som er felles i levesett fra disse blå-sone områdene.
Her er de fellestrekk disse stedene har;
Sterke familie og vennskapsbånd
Bevegelse, bevegelse, bevegelse
Enkelt kosthold - det samme dag etter dag
Positiv livsinnstilling - latter
Ofte en åndelig dimensjon
Ikke stressende liv - rolig rytme
Troen på at en selv er til nytte
De 7 kulepunktene jeg har satt opp er fellesnevneren for alle disse områdene; De blå sonene.
Mennesker her lever i sterke familie- eller vennskapsbånd. Individualisme eksisterer ikke. Ofte lever flere generasjoner sammen eller nære hverandre.
De beveger seg hele tiden gjennom dagene - står ofte opp med solen og legger seg når solen går ned. De trener ikke en time på et helsestudio 2-3 ganger i uka, men er i hverdagslivet sitt i bevegelse. De driver altså ikke “trening” - slik vi her i Vesten gjør.
De spiser det samme hver dag - noen gourmetklubber er ikke tingen her. De spiser ren enkel mat - lokalmat - og får dermed ikke i seg tilsetningsstoffer. Flere av dem lever etter “80-prosent regelen” - ikke spise seg mette, men stopper opp før magen er full.
De trives i livene sine. Er ikke misunnelig på andre, men hviler veldig godt i det livet de har. Og de fleste går ikke av men pensjon ved fylte 67 år - men fortsetter å bevege seg og jobbe - noen helt til de er et sted mellom 90 og 100 år. De ser på de rundt 67 som unge. Når de blir pensjonister, slutter de ikke å jobbe, men bytter jobb. Fra it-mann til vaktmester, fra sjef til gartner. Sofa-liv eksisterer ikke.
Noen av samfunnene har en sterk åndelig del i livene sine, men ikke alle. Men de har noen som kalles selvhjelp - en slags åndelig medmenneskelig verdi som lindrer smerte og vonde tanker. De møtes og prater om alt - slik jeg også opplever i AA.
Men de som har en felles tro, har i denne troen også en forståelse av at vi er Guds skapninger og det er vår oppgave å ta vare på Guds kropper - søvn, mat og medmenneskelig er måter å fullføre Guds hensikt med oss selv.
Selv lever jeg etter disse prinsippene. Og jeg har god helse. Og trives med meg selv - i det livet jeg i dag lever. Takker universets kraft - Gud - hver morgen for dagen som kommer - og hver kveld for hva jeg har opplevd - sover 8-9 timer - og spiser svært enkelt - og drikker ikke alkohol.
Jeg trives i mitt univers. Veien jeg har gått, og fortsatt vandrer på, et steg av gangen, er et puslespill som hver brikke må finne sin plass for at jeg har blitt hel - og denne helheten må pleies. Hver eneste dag.
Jeg vil skrive mer om “De blå sonene” fremover - fordi jeg mener at vi kan lære mye om deres livsstil - for selv å få et godt liv - som også blir langt. Går og kjenner på at “Gud er Gud” er neste innlegg.
“To see a World in a Grain of Sand
And a Heaven in a Wild Flower
Hold Infinity in the palm of your hand
And Eternity in an hour
”
